I wish you could remind me who I was, because every day, I’m a little further off.

soundtrack/innleggstittel: Astronaut – Amanda Palmer

13712325_1072849296161747_553061380_n

Som da jeg var atten og opplevde et traume like før sommerferien. Alle reiste vekk og jeg satt i varmen og stillheten i to måneder og glemte hvordan jeg pleide å snakke. Hvordan setningene mine en gang hadde sett ut. Hva detaljene i meg var. Hvor smilet mitt kom fra.

Dette er ikke nok. Jeg er, jeg gjør, jeg prøver, men det finnes ingen besluttsomhet lenger. Folk snakker alltid om å kjempe. Jeg kjemper ikke mer. Jeg bare er i det jeg har mistet. Er i det jeg ikke blir kvitt.

Jeg står stille.

Jeg har lov til det. Du vet det, ja? Det er grusomt vondt, men det er alt jeg kan. Og jeg har lov. Jeg har vært psykisk syk siden jeg var tretten. Nå er jeg tjuesyv. Og du har for faen ikke krav på mitt håp.