can’t believe how strange it is to be anything at all.

titel/soundtrack: in the aeroplane over the sea – neutral milk hotel

i dag har jeg spyttet i elva.

jeg har gjort det sikkert hundre ganger før. hver gang lurer jeg på hvor lang tid det tar før dna-et mitt er i oslofjorden, hvor mange sekunder før det er umiskjennelig fra ferskvann, hvor mange dager før det glir gjennom gjeller, hvor mange år før det er blitt til tang.

hadde jeg ikke brukt mesteparten av grunnskolen på å være syk, ville jeg kanskje kunnet finne ut av noen av disse greiene, men jeg ville undret like hardt. jeg har fått vannets kretsløp og masse forklart for meg mange ganger, men jeg klarer ikke forstå. å vite hvordan er aldri nok. og det jeg vet er ikke alltid begripelig.

jeg fatter ikke hva vann er; hvordan det bærer meg, hvordan det både gjør motstand og gir etter, hva som bestemmer hvilke dråper som blir triller av, eller hengende igjen på huden min. vann skremmer meg, men jeg elsker det. og elva.