min første kjæreste mishandlet meg.

ADVARSEL! i denne videoen snakker jeg om å bli psykisk og fysisk mishandlet. jeg går ikke inn på veldig grafiske detaljer, men det kan være vondt å høre på for enkelte. se med varsomhet.


i natt satt jeg våken med harehjerte og te, og prøvde å være modig nok til å filme dette. det var ikke egentlig å snakke om fortiden min jeg var redd for, eller å beskrive vonde ting, eller å være ærlig. sånn sett har jeg vært mer redd for at videoen skal være kjedelig og meningsløs, og ikke gi noen noe. det som har skremt, og fremdeles skremmer vannet av meg, er å være synlig på film. bare i prosessen med å legge ut denne filmen og velge et stillbilde, har jeg hatt noen gråteanfall. jeg har dysmorfofobi – eller body dysmorphic disorder/bdd. jeg har et sykt forhold til utseendet mitt, mest av alt ansiktet. jeg har rader på rader med plastiske operasjoner jeg ønsker meg.

det eneste som noengang gjorde meg bedre var å unngå å se på meg selv. så mye som mulig. unngå speil, vindusruter, alle bilder der jeg ikke kontrollerer vinkel, lys, etc. så. å filme meg selv, i bevegelse, har ført til veldig mye ubehag. jeg satt nettopp og gråt og gråt til kjæresten min, aron, over hvor heslig og forvridd jeg er, at jeg ikke forstår hvorfor jeg ser annerledes ut i speilet fra hvordan jeg ser ut på film. at jeg hater meg selv. hater ansiktet mitt. hater huden min. munnen min.

jeg vurderte å bare droppe hele greia. men jeg har villet snakke om denne delen av livet mitt lenge, og jeg har villet snakke om det. ikke skrive. så aron har fått jobben med å publisere videoen, og så har jeg pustet og tatt på meg kaffeansiktsmaske fra lush, og lagd te.

jeg vet ikke om noen får noe ut av det her. men jeg ville snakke om det, så kanskje det gir meg noe, og det får være godt nok.